Hva er planetariske timer
Kort svaret: planetariske timer deler dagslys og natt i 12 like deler hver, og hver time styres av en av de syv klassiske planetene i kaldéisk rekkefølge. Hvordan timene beregnes, hvordan du finner herskeren av den nåværende timen, og hvorfor dette er en tradisjon snarere enn vitenskap.
Planetariske timer er et av de eldste systemene for å dele tiden, overlevert til oss fra gammel astrologi. De nevnes ofte i forbindelse med magi, religiøse praksiser og kalendere, men få forklarer hvordan systemet faktisk fungerer. La oss gå gjennom det steg for steg.
Hva er en planetarisk time?
En planetarisk time er ikke en time i ordets vanlige betydning. I motsetning til en vanlig time, som alltid varer 60 minutter, er en planetarisk time en tolvtedel av dagslyset eller natten.
- Dagtimer: dagslyset fra soloppgang til solnedgang deles inn i 12 like deler.
- Nattetimer: natten fra solnedgang til neste soloppgang deles også inn i 12 like deler.
Det gir 24 planetariske timer i hvert døgn, men lengden endrer seg gjennom året: om sommeren er dagtimene lengre enn nattetimene, om vinteren omvendt. Bare ved ekvator er de nesten alltid nær 60 minutter.
Hver time er knyttet til en av de syv klassiske planetene: Saturn, Jupiter, Mars, Solen, Venus, Merkur og Månen.
Hvordan planetariske timer beregnes
Formelen er enkel:
- Ta soloppgangs- og solnedgangstidene for et bestemt sted.
- Del lengden på dagslyset på 12 — det gir dagtimene.
- Del lengden på natten (fra solnedgang til neste soloppgang) på 12 — det gir nattetimene.
Derfor er planetariske timer i samme øyeblikk forskjellige fra by til by: de avhenger av breddegrad, lengdegrad og dato. Ved polare breddegrader, der Solen verken går ned eller opp på flere dager, brukes en spesiell modus — polardag eller polarnatt.
Den kaldéiske rekkefølgen og dagens herskere
Timene følger hverandre i kaldéisk rekkefølge: Saturn → Jupiter → Mars → Solen → Venus → Merkur → Månen, hvoretter sekvensen gjentar seg.
Den første dagtimen tilhører alltid planeten som styrer ukedagen:
| Ukedag | Planet |
|---|---|
| Søndag | Solen |
| Mandag | Månen |
| Tirsdag | Mars |
| Onsdag | Merkur |
| Torsdag | Jupiter |
| Fredag | Venus |
| Lørdag | Saturn |
Dette er for øvrig opphavet til ukedagenes navn på mange språk: søndag er solens dag, mandag er månens dag, lørdag er Saturns dag.
Slik bruker du planetariske timer på lunar.day
På planetartimer-siden for byen din finner du:
- Den nåværende timen — hvilken planet som styrer den akkurat nå, og hvor mye tid som allerede har gått.
- Dagens og nattens herskere — planetene som åpner dag- og nattsekvensene.
- En tabell over alle 24 timene — med start og slutt for hver time i lokal tid.
- Soloppgangs-, solnedgangs- og neste soloppgangstider for din dato.
Dataene beregnes ut fra de presise astronomiske koordinatene til byen din, og tidene justeres til din tidssone.
Planetariske timer er en tradisjon, ikke vitenskap
Det er viktig å forstå: planetariske timer er ikke en vitenskapelig metode for tidsmåling. Det er et tradisjonelt system med gamle astrologiske og religiøse røtter. Selve beregningene bruker presise astronomiske data, men å tilskrive timene herskerplaneter er en konvensjon fra tradisjonen. På lunar.day merker vi ærlig denne seksjonen som esoterisk: bruk den som kulturarv og et nysgjerrig verktøy, ikke som en veiledning for å ta beslutninger.
Relaterte artikler
Hva er zodiaken
Kort svar: zodiaken er et belte med 12 tegn à 30° langs ekliptikken, som Solen, Månen og planetene beveger seg langs. En gjennomgang av tre systemer: tropisk, siderisk og astronomisk.
Tropisk og siderisk zodiak: hva er forskjellen
Forskjellen mellom tropisk og siderisk zodiak ligger i referansepunktet: den tropiske går fra vårjevndøgnspunktet og følger årstidene, den sideriske går fra de faste stjernene og er forskjøvet med omtrent 24°. Vi forklarer med eksempler og en tabell.
12 zodiaktegn og stjernebilder: hva er forskjellen
Kort svar: zodiaktegnene er 12 like sektorer à 30°, mens stjernebildene på ekliptikken er 13. Vi forklarer forskjellen, gir en datotabell og forteller hvorfor Solen ikke «går over» fra tegn til tegn sammen med stjernebildet.