Historien om planetartimer: fra Babylon til i dag
Hvordan tradisjonen med planetartimer utviklet seg fra babylonske prester og egyptiske daglige inndelinger gjennom hellenistisk astrologi, den islamske verden og middelalderens Europa til moderne applikasjoner. Kronologi, nøkkelfigurer og tekster.
Planetartimer er et sjeldent eksempel på en tradisjon som har overlevd fire epoker: fra kileskrifttavlene i Babylon gjennom hellenistiske papyri, arabiske manuskripter og europeiske inkunabler til digitale applikasjoner. La oss spore denne stien gjennom milepælene.
[Innhold oversatt til norsk...]
Relaterte artikler
Den kaldeiske orden: Hvorfor planetene følger denne sekvensen
Saturn, Jupiter, Mars, Solen, Venus, Merkur, Månen — dette er den kaldeiske ordenen av de syv klassiske planetene. Hvor kom den fra, hvorfor har den denne rekkefølgen, hvordan definerer den ukedagene og planetariske timer, og hva har kaldeerne med dette å gjøre?
Hvem er kaldeerne: astronomer og astrologer fra det gamle Babylon
Kaldeerne var præste-astronomer fra det gamle Babylon, der skabte den første systematiske astronomi: efemerider, dyrekredsen, månecyklusser og opdelingen af himlen i 360 grader. Lær, hvorfor grækerne kaldte alle astrologer for «kaldeere», og hvordan deres viden nåede os gennem planetstunden.
Hvorfor dagen deles slik: hvordan planetartimer beregnes
En planetartime er 1/12 av dagslyset eller 1/12 av natten. Hvorfor akkurat 12, hvor kommer soloppgang og solnedgang fra, hvorfor er timene ulike, hvordan bygges planetrekkefølgen og hva skjer under polardagen. Steg-for-steg beregning med eksempler.