Hva er zodiaken

Zodiaken er et av de mest brukte og samtidig mest forvirrende ordene i astrologi og astronomi. Den brukes både i horoskoper, i vitenskapelige observasjoner og i månekalendere. La oss finne ut hva den egentlig er, hvilke typer zodiak som finnes og hvordan de skiller seg.

Hva er zodiaken i enkle ordelag?

Zodiaken er et tenkt belte på himmelhvelvet, strukket langs ekliptikken — den sirkelen Solen tilbakelegger på sin synlige bane i løpet av et år. Beltet strekker seg omtrent 8° ut på hver side av ekliptikken, det vil si omtrent 16° bredt. Inne i det beveger alle de viktigste «zodiakale» objektene seg: Solen, Månen og planetene i solsystemet.

Beltet er delt inn i 12 tegn à 30°, som har fått navn etter de tolv stjernebildene: Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene. Når man sier «Solen i Væren» eller «Månen i Fiskene», handler det nettopp om tegnet, ikke om stjernebildet.

Tolv tegn eller tretten stjernebilder?

Det er en utbredt misforståelse at zodiaktegnene er like stjernebildene. Det stemmer ikke. Moderne astronomi regner 88 stjernebilder på himmelen, og av dem ligger 13 på ekliptikken (de tolv kjente pluss Slangebæreren). Tegnene derimot er en matematisk konstruksjon: like sektorer à 30°, oppkalt etter stjernebildene.

På grunn av presesjonen i jordaksen (en langsom «gynging») forskyves jevndøgnspunktene med omtrent 1° hvert 72. år. Gjennom de gåtte århundrene har vårjevndøgnspunktet rykket frem nesten et helt tegn, så de virkelige stjernebildene har for lengst sluttet å falle sammen med «sine» tegn.

Hvilke zodiakalske systemer finnes?

I ulike kulturer og epoker har zodiaken hatt ulike referansepunkter. Det har utviklet seg tre hovedsystemer som lunar.day bruker:

Den tropiske zodiaken «går» etter årstidene: begynnelsen faller alltid sammen med vårjevndøgnet rundt 20. mars. Den sideriske går etter de faste stjernene, så tegnene er forskjøvet i forhold til de tropiske med omtrent en ayanamsha (24°). Den astronomiske tilnærmingen frafaller de like sektorene: her er tegnet et virkelig stjernebildeområde etter grensene til Den internasjonale astronomiske union (IAU).

Hvorfor er zodiaken viktig i månekalenderen?

Månens posisjon i zodiaken er den nest viktigste parameteren i månekalenderen, etter månedagen og fasen. Man mener at hvert tegn gir dagen sin karakter:

På lunar.day kan du velge tropisk, siderisk eller astronomisk system og se hvilket tegn Månen står i på hvilken som helst dag og for hvilken som helst by.

Hvor kommer zodiaken fra?

De første zodiakalske skjemaene dukket opp i Babylon for omtrent 2500 år siden. Den greske astronomien samlet dem i et system av 12 like tegn. I India fikk skjemaet en siderisk tilknytning til nakshatraene — månestjernebildene. I Kina utviklet det seg en egen zodiak — av 12 dyr, ikke stjernebilder. De enkelte kulturene vier vi egne artikler til.

Hvordan bruke zodiaken på lunar.day

Bryteren «Tropisk / Siderisk / Astronomisk» finnes på sidene for månekalenderen og månens fase. I siderisk modus må man i tillegg velge ayanamsha — algoritmen for å regne ut forskyvningen. Som standard brukes målesystemet til Fagan-Bradley, det vanligste i vestlige vediske beregninger.

Oppsummering

Zodiaken er et tenkt belte med 12 tegn som Solen, Månen og planetene beveger seg langs. Den finnes i tre varianter — tropisk, siderisk og astronomisk — og i hvert system regnes det fra sitt eget punkt. Den tropiske egner seg for sesongspørsmål, den sideriske for stjernetradisjonene i Østen, den astronomiske for nøyaktig samsvar med de virkelige stjernebildene. Bytt mellom systemene på lunar.day med ett klikk og se Månens posisjon for din by.