Lunar.day

Hva er månefasesyklusen

Kort svar: Månefaser er hvordan den solbelyste halvdelen av månen ser ut fra jorden. Hele syklusen (synodisk måned) varer 29,53 dager: fra nymåne via første kvarter og fullmåne til siste kvarter.

Oppdatert 19. september 20263 min

Månen lyser ikke selv — den reflekterer sollys. Faser er rett og slett hvor stor del av den solbelyste månehalvdelen vi ser fra jorden en gitt dag. La oss gå gjennom hele syklusen steg for steg.

Hvorfor finnes faser i det hele tatt?

Se for deg tre kuler: Solen lyser, jorden ser på, månen går i bane rundt jorden. Solen lyser alltid opp nøyaktig halve månekulen. Men vinkelen vi ser denne opplyste halvdelen fra, endrer seg hver dag:

  • Månen i konjunksjon med solen i ekliptisk lengde → opplyst halvdel vendt bort fra oss → nymåne (~0 %).
  • Månen i opposisjon til solen i ekliptisk lengde → opplyst halvdel vendt mot oss → fullmåne (~100 %).
  • Mellomstillinger → sigder, kvarter, konvekse faser.

Selve månen endrer seg ikke — bare synsvinkelen endrer seg.

Syklusens 8 faser

Hele syklusen deles i 8 faser. I tabellen — rekkefølgen fra nymåne:

#FaseBelysningHva som synes
1Nymåne~0 %Månen ikke synlig
2Voksende sigd0–50 %Tynn sigd til høyre (på nordlige halvkule)
3Første kvarter~50 %Høyre halvdel av skiven
4Voksende konveks50–100 %Mer enn halvparten, voksende
5Fullmåne100 %Full skive
6Avtakende konveks100–50 %Mer enn halvparten, minkende
7Siste kvarter~50 %Venstre halvdel av skiven
8Avtakende sigd50–0 %Tynn sigd til venstre, smelter mot nymåne

Kvarterene heter slik fordi månen tilbakelegger omtrent et kvarter (første) eller tre kvarter (siste) av den synodiske syklusen; dens ekliptiske lengde avviker fra solens med omtrent 90° — østlig i første kvarter og vestlig i siste.

Synodisk måned: 29,53 dager

Tiden fra én nymåne til den neste er den synodiske måneden, i snitt 29,53 dager. Den er lengre enn den sideriske måneden (27,32 dager — omløp mot stjernene) fordi jorden i mellomtiden selv flytter seg langs banen rundt solen, og månen må «ta igjen» nymånegeometrien.

Derfor er:

  • fullmånedatoene forskjellige hvert år;
  • det noen ganger to fullmåner i en kalendermåned (den andre kalles «blåmåne»);
  • månekalenderen ikke sammenfallende med solkalenderen — ca. 11 dagers avvik per år.

Voksende og avtakende måne

  • Voksende (waxing) — fra nymåne til fullmåne. Hver kveld blir sigden tykkere. På nordlige halvkule er høyre side opplyst.
  • Avtakende (waning) — fra fullmåne til nymåne. Hver morgen blir skiven tynnere. Venstre side er opplyst.

På den sørlige halvkule er bildet speilvendt — en hyppig kilde til forvirring i huskeregler.

Månens alder

Månens alder er antall dager siden siste nymåne (0–29,5). Nymåne — alder ~0; første kvarter — ~7,4; fullmåne — ~14,8; siste kvarter — ~22,1 dager. På lunar.day viser dagskortet måNEDagen-nummeret; den astronomiske alderen er en egen størrelse.

Slik ser du faser på lunar.day

På siden for byen din ser du gjeldende fase, belysningsprosent og måNEDagen-nummer. Siden moon/phase/[dato] gir verdier for enhver dag og hjelper til å sjekke datoen for hver hovedfase.

Konklusjon

Faser er synet av den opplyste månehalvdelen fra jorden. Syklusen på 8 faser varer 29,53 dager: nymåne → vekst til fullmåne → minking til neste nymåne. Når du kjenner fase, belysning og måNEDagen-nummer, leser du enhver dato i månekalenderen.

Relaterte artikler