Hvor finner man de fullstendige tekstene til «Enuma Anu Enlil» og «MUL.APIN»
Hvor man finner de fullstendige tekstene til de to viktigste babylonske astronomiske verkene: «MUL.APIN» (utgitt i sin helhet) og «Enuma Anu Enlil» (publiseres i deler). Trykte utgaver, de åpne databasene CDLI, Oracc, eBL og praktiske søketips.
Viktig forbehold til å begynne med: disse to verkene befinner seg på prinsipielt forskjellige nivåer av utgitthet. MUL.APIN — en kompakt tekst på to tavler — ble utgitt i sin helhet for lenge siden. Enuma Anu Enlil (EAE) er derimot en serie på 68–70 tavler med omtrent 7000 varsler, og den er ikke utgitt fullstendig selv i akademia: etter ulike anslag er bare omtrent en tredjedel til halvparten av serien tilgjengelig i moderne utgaver. Derfor finnes det ikke noen «fullstendig EAE-tekst i én bok» i det hele tatt — den må settes sammen fra enkeltutgaver og åpne databaser.
MUL.APIN: fullstendige tekster
Trykte utgaver (fullstendige kritiske revisjoner)
- H. Hunger, D. Pingree. MUL.APIN: An Astronomical Compendium in Cuneiform (1989) — den første fullstendige utgaven: kileskrifttekst, translitterasjon og engelsk oversettelse.
- H. Hunger, J. Steele. The Babylonian Astronomical Compendium MUL.APIN (Routledge, 2020) — ny utgave med oppdatert oversettelse og utførlig kommentar.
Gratis og tilgjengelig åpent
- CDLI (cdli.earth) — Cuneiform Digital Library Initiative: fotografier og translitterasjoner av enkelte lister i serien, blant annet en nybabylonsk kopi fra Nippur.
- British Museum — fotografier i høy oppløsning av de originale tavlene, inkludert tavle I i MUL.APIN-serien.
- Stellarium — et gratis planetarium der en rekonstruksjon av den babylonske himmelen etter MUL.APIN er innebygd.
- Academia.edu / ResearchGate — assyriologer legger ut artikler, stjernekataloger og delvise oversettelser.
- Scribd — på nettet finnes skanninger av begge utgavene, men dette er brukerlastinger av opphavsrettsbeskyttede bøker, så for sitering er det best å bruke de trykte utgavene.
Enuma Anu Enlil: hva som er utgitt og hvor man leter
Serien er bevart i flere redaksjoner, kopier av samme tavle skiller seg i innhold, og fragmentene er spredt over museer over hele verden — nettopp derfor finnes det fortsatt ingen felles utgave. Publiserte deler:
| Tavler | Tema | Hvor utgitt |
|---|---|---|
| 1–6 | Første måneoppkomster | L. Verderame (italiensk oversettelse, 2002) |
| 1–13 | Månefenomener | PDF-utgave på Academia.edu |
| 15–22 | Måneformørkelser | F. Rochberg-Halton, Aspects of Babylonian Celestial Divination (1989) |
| 23–29 | Solvarsler | The Solar Omens of Enuma Anu Enlil (NINO, Leiden, 1995) |
| 44–49 | Værvarsler (tordenvær, vind, regn) | E. Gehlken, Brill, 2012 |
| 50–51 | Planettvarsler | E. Reiner, D. Pingree, Babylonian Planetary Omens, del to |
| 50–68 | «Ištar-avsnittet» | Nettutgave i eBL-korpuset |
| 63 | Venus-tavlen til Ammiṣaduqa | Reiner & Pingree, del én (1975) |
Åpne digitale biblioteker (originaler og translitterasjoner)
- Oracc — EAE-utgave etter tavler fra akemenidisk og seleukidisk tid.
- eBL (electronic Babylonian Library, LMU) — translitterasjoner av fragmenter fra British Museum, inkludert astronomiske tavler.
- CDLI — katalog over tavler med fotografier, inkludert den berømte Louvre-tavlen AO 06450.
- Yale Cuneiform Commentaries Project — gamle kommentarer til de første avsnittene i EAE.
- State Archives of Assyria, vol. VIII (H. Hunger, 1992) — over 500 rapporter til assyriske konger med sitater fra EAE: her ser man tydelig hvordan serien «fungerte» i praksis.
Praktiske søketips
- Søk på siglane, ikke på navnet. Korrekte spørringer: «EAE tablet 14», «Enuma Anu Enlil 63», «MUL.APIN I ii 36» — etter tavlenummer og linjer.
- Bruk museumsnumre. For eksempel K.4292 — tavle 50 i EAE-serien fra British Museum.
- Til populær lesning uten akkadisk: begynn med den engelskspråklige Wikipedia og oversiktsverk, for eksempel PDF-samlingene på babylonianastrology.com.
- Beskyttede utgaver (Hunger–Pingree, Reiner–Pingree, Brill) søker man etter gjennom universitetsbiblioteker, Google Books og Internet Archive (kontrollert utlån).
FAQ: vanlige spørsmål om kildene
Hvorfor har man ikke klart å utgi «Enuma Anu Enlil» i sin helhet på over hundre år?
Serien eksisterte i flere redaksjoner: kopier av de samme tavlene skiller seg i innhold og rekkefølge. Tusenvis av fragmenter ligger i forskjellige museer og krever kollasjonering, derfor blir hver tavlegruppe utgitt som en egen monografi av ulike forskergrupper over flere tiår.
Hvor bør en ikke-spesialist begynne?
Den optimale veien: Wikipedia-artikler (MUL.APIN, Enuma Anu Enlil) → Kurtik «Stjernehimmelen i det gamle Mesopotamia» → rekonstruksjon av himmelen i Stellarium → ved videre fordypning: Hunger–Steele-utgaven (2020) gjennom biblioteket.
Konklusjon
Den fullstendige teksten til MUL.APIN er tilgjengelig i de trykte utgavene Hunger–Pingree (1989) og Hunger–Steele (2020), samt delvis i de åpne databasene CDLI og i Stellarium-rekonstruksjonen. En fullstendig tekst av «Enuma Anu Enlil» finnes ingensteds: den må settes sammen fra utgivelser av Rochberg-Halton, Reiner–Pingree, Gehlken, Verderame og de åpne plattformene Oracc, eBL og CDLI. På norsk er begge verkene bare representert med fragmenter og referanseartikler.
Les også: zo-diakens typer, zodiacen før 500 f.Kr., typene av zodiakalske systemer.
Relaterte artikler
Hvilke typer av Zodiaken finnes: en komplett guide
En gjennomgang av alle zodiaktypene: den tropiske og den sideriske er astrologiske systemer basert på ekliptikken, mens den kinesiske, keltiske, egyptiske, mayaeniske og slaviske er uavhengige kulturelle kalendere. Opprinnelseshistorie, sammenlignende tabell og hva som skiller systemene.
Zodiaken før 500 f.Kr.: fra måneoppholdssteder til babylonsk omenologi
Hvordan himmelen er innrettet i Mesopotamia før den klassiske zodiakens fødsel: måneoppholdssteder, katalogene «Enuma Anu Enlil» og «MUL.APIN», babylonsk omenologi og overgangen fra månekalenderen til de 12 ekliptiske tegnene.
Hvilke typer zodiak finnes: tropisk, siderisk og astronomisk
Kort svar: zodiaken finnes i tre typer — tropisk (etter jevndøgn og årstider), siderisk (etter faste stjerner, forskjøvet med ayanamsha) og astronomisk (etter IAU's virkelige stjernebildegrenser). En sammenligningstabell og et tips om hvilken man bør velge.